Det lange forsinkede blogginnlegget (del 1 av 2.) 3


Heiane! For meg har det når vært ca 100 timer med lek hos LFI.

Jeg mener selvfølgelig arbeid, men når jeg sier «arbeid» tenker jeg eviglange dager med ensformig tankeløst manuelt arbeid mot firmaets felles mål om å nå god oppslutning mot årets berømte julebord. Ambisjonsløst tidsfordriv i enn ellers innholdsløs hverdag hvor ingen av dine livslange erfaringer eller utdanning blir satt på prøve, hvor man dagdrømmer om en oppspart ferie som er ment til å samle kreftene mens energien likevel går i brutto tap hvert år. Den eneste drivkraften som får deg gjennom arbeidsdagen er håpet om at fredagen kommer denne uken også, og man kan sove lenge og ligge timer på sofaen med daytime-TV, mens man drukner depresjonene i en iskald og glamorøs pils..

En smule dramatisk kanskje?

Hos LFI er arbeid alt annet enn denne dramatiske beskrivelsen som for mange er en realitet. Fra dag 1, har praksis hos LFI vært innholdsrik, lærerik, utfordrende og ikke minst; ufattelig moro. På LFI jobber en håndfull av landets mest engasjerte «hands-on» biologer, som sitter med et ustoppelig engasjement om å ivareta den norske naturen, i dette tilfellet med fokus på ferskvannsøkologi.

Untitled-1 foto: veterinærinstituttet

Mitt første inntrykk var hektisk, da jeg begynte var jeg ikke sikker på hva jeg skulle vente meg, og på LFI’s hovedkontor flyr det i gangene av folk på vei til eller fra oppdrag, felt eller møter. Min første erfaring ble likevel å gå på Lab’en hvor hverdagen kanskje ikke virker veldig hektisk, men med frysern full av lakseparr var det bare å begynne å grave otolitter og måle lengde/vekt til katalogisering. «Kan du finne otolitter?», var første spørsmålet og med et hovmodig «seff», satte jeg min veldig begrensede erfaring på første utfordring. Mer kontorarbeid ble det når selveste «sjefen» dumpet et tonn med data fra Bleka i byglandsfjorden (Bleke er en utrydningstruet laksestamme som gyter i et lukket ferskvannssystem) fra 1970- tallet frem til 2012. Denne dataen skulle sorteres og presenteres. Dette var et aldri så lite sjokk, med tanke på at jeg bare er bachelorstudent og aldri har drevet med så store mengder data før, i alle fall ikke data som faktisk skulle brukes til noe.

Untitled-2

Det føltes likevel veldig godt, det føltes som om min lidenskap (biologi), utdanning og egenskaper ikke ble gransket, men automatisk ble anerkjent uten at man blir satt på prøve. Ofte under utdanningsløpet blir mann uglesett og pratet til av biologer og forelesere som om man skulle vært idioter eller små barn. Denne tilliten var usedvanlig deilig å få så tidlig på LFI og gav meg videre selvtillit til de neste utfordringene.

Innsamling og tolking av data er utrolig viktig for en biolog og med svært begrenset erfaring i excel ble jeg enda en gang utfordret på jobb. Etter mange timer med rydding og sortering kan jeg nå si at dataen er ryddet, og en enormt viktig erfaring ligger godt plassert under beltet, og ikke minst kan jeg føle at mitt arbeid kan brukes til noe nyttig.

Min første erfaring med feltarbeid kom på tur til byglandsfjorden for å følge opp gyteområdene til den den berømte Bleka, følg med i neste episode av «Det lange forsinkede blogginnlegget».


Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 thoughts on “Det lange forsinkede blogginnlegget (del 1 av 2.)

  • Terje

    Jeg smilte høylytt for meg selv da jeg leste åpningen, gleder meg til neste del Christian. Fortsett med dramtisk, småsvart humor. tommelopp!

  • Vigdis Vandvik

    Se der ja! Du har snublet over Den Store Hemmeligheten – det biologiske arbeidslivet er nemlig fullt av spenennede oppgaver og viktige spørsmål – og av engasjerte og kunnskapsrike biologer som gjør sitt til for å bringe verden i riktig retning – ett skritt om gangen. Og når men ser det store bildet så virker hver av de små skrittene, enten det er å grave i fiskehoder eller rydde i excelark, kanskje litt mer meningsfylte?

    Så gled dere til arbeidslivet, folkens!

  • Gaute Velle

    Takk for en morsom blogg! Interessant det du skriver om at tillit avler selvtillit. Det burde mange ta lærdom av.