Jaja. Da var min tid hos UniResearch på Espegrend over. Det er har vært noen meget lærerike måneder. Innenfor biologi har jeg lært så klart lært om de flotte sjøpungene. Sjøpungene kommer i ulike fasonger og størrelser, men alle er like mye verdt! <3 Kanskje viktigere er hva jeg har lært av ikkebiologirelaterte (ikke et ord, jeg vet, men dette er jo blogg) ting. Jeg har lært at for å stå opp kl.6 må man ha på minst 13 alarmer, at vitenskapelige forsøk som regel ikke går som man har planlagt, at jeg er heldig som kan engelsk, at fysikken og statistikken på studiet faktisk var ganske nyttig, at PHD-studenter og personer som tar postdoc jobber helt sinnsykt mye, at bybanen ikke alltid er like punktlig, at pumpesystemer er vanskelig, at man må være kreativ og løsningsorientert også som biolog og at samarbeid er avgjørende.
Bedre å jobbe her enn i et trangt kontor mitt i byen!

Helen, som har vært veilederen min, gjør en strålende jobb der ute. Hun har tatt imot meg og Elisabeth på en flott måte. Aldri har jeg følt meg til bry, og alle spørsmål jeg har hatt har blitt besvart på en strålende måte. De andre på Espegrend har også vært imøtekommende og trivelige. Det virker som en flott arbeidsplass og et sted jeg absolutt vil anbefale andre som skal ha bio298 å dra på!

Til slutt vil jeg si at prosjektet ute på Espegrend er utrolig spennende. Tanken om å finne alternative matkilder til lakseoppdrettsnæringen i stedet for langtransport av soya (som ofte kommer fra områder hvor man kapper ned regnskogen) er flott. Mer miljøvennlig dreining av norsk næringsliv generelt vil jeg si er helt avgjørende, så da er det fint at norske biologer prøver å hjelpe til med denne dreiningen!

Sjøpung er min nye favorittpung.

Takk for meg

Erlend