Nå sitter jeg på bussen på vei til Bergen etter påskeferien. Dette blogginnlegget skulle vært levert for lenge siden, men det har jeg jo åpenbart ikke fått gjort. Nå har jeg ihvertfall endelig fått fingen ut (ut av hva da egentlig?), og dere skal få del 2 av mitt sjøpungeventyr!
Man kommer inn i en fin rytme når man sitter ute på Espegrend på våtlaboratoriet. Mens Elisabeth og jeg gjør våre oppgaver (som inkluderer brutale sjøpungmord) går timene fort. Med musikk fra mobilen, gode samtaler og praktisk arbeid er det en uovertruffen avveksling fra teorien i pensumbøker. Oppgavene våre er varierte. Blant annet dyrker vi algekulturer. Det boblende vannet i erlenmeyerkolbene med sterke gul- og grønnfarger ser ut som noe som hvert øyeblikk kan eksplodere og gi deg klassisk ”professor med sot i ansiktet og bustete hår”-look. Heldigvis er det bare saltvann, alger og luft. Algene blir brukt som mat til sjøpungene.
Vi har også sett på gameteproduksjon hos kappedyrene. Gameter er kjønnsceller. Det er om våren, cirka samtidig med algeoppblomstringer i sjøen, at sjøpungene gyter. Da slipper hver tunicat ut tusenvis av både egg- og spermceller. De er altså hermafroditter, det vil si at de er både mannsjøpung og damesjøpung (ikke verst). Våre punger, som ikke har æren av å bade i sjøen, men som heller lever livet sitt i utstillingsvinduer, sliter litt med denne produksjonen. Kan jo forstå at elskov ikke frister for mye i den settingen. Nå har dog vår flotte veileder Helen endret litt på mattilgang og temperatur i vannet, og det kan se ut som det snart blir full ståhei i akvariene våre også. Still a better love story than twilight, hæ?
Over ser dere sjøpungene i all sin pomp og prakt. Roger, Rune og Reidar ligger helt til venstre i bildet. Videre fra toppen av hovedkolonien har vi Thea Båtevik, Magnus, Hedda, Marius, Jessica, Marius N, Frida og neida, vi kan ikke navngi dem da vi titt og stadig må dissekere dem.
Ellers gjør vi alt vi får beskjed om. Man tenker kanskje at det man lærer på studiet kan gå rett inn i arbeid, og til en viss grad kan det jo det, men det er også mye praktisk arbeid som man må løse på egenhånd. Fra fiksing av peristaltiske pumper og avanserte maskiner, til lettere arbeid som bæring av tomme akvarier og vasking. Personlig har jeg en rar forkjærlighet for bæring, så det var midt i blinken for en rar sørlending. Vaskingen trenger vi ikke snakke mer om.
Kan forresten nevne at disse grove mordene ikke er så voldsomme som det høres ut som. Sjøpungene er enkle dyr, og noen sanseorganer har de ikke. De har knapt sanseceller, så for dem føles nok dødsstøtet cirka på samme måte som om noen klyper deg på albuen, hvis de i det hele tatt merker det.
Nå sitter jeg på ferja mellom Halhjem og Sandvikvåg. Mon tro hvor mange sjøpunger vi durer over. Kanskje én million? Jeg har ikke peiling.
Dagens blogginnlegg nærmer seg slutten. Følg med neste gang, så skal jeg fortelle dere noen fascinerende ting om sjøpunger. Blant annet hvorfor vi har samlet over 1 kg av bæsjen deres. Jeg avslutter dagens innlegg med ordene noen sikkert har sagt en gang: ”blogg you later <3”.
Erlend